Jeg husker det som det var i går. Jeg hadde besøk av to venninner og vi hadde spillekveld, vi var oppe seint på den kvelden. Jeg hadde ikke tenkt så mye på fødsel ettersom det fortsatt var litt over tre uker til. Men morgningen etter så gikk vannet. Jeg prøvde å vekke venninnene mine, men det var ikke så lett. Klokken hadde ikke passert kl 06. Da jeg først hadde vekk de så ringte jeg sykehuset, og de sa at jeg kunne komme kl 09. Så da kunne jeg legge meg og sove videre.
Jeg måtte ringe etter taxi ettersom bilen min sto hos foreldrene mine fordi vi hadde klart å punkterer bare noen timer tidligere på døgnet dagen før. Jeg fikk ringt taxi så jeg kom meg til sykehuset. Da jeg kom inn så fikk jeg bekreftet at vannet hadde gått. Jeg ble fortsatt sendt hjem igjen, men hvis jeg ble bekymret for noe så skulle jeg bare ringe. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake kl 20 samme dag. Når jeg kom hjem så begynte jeg å pakke til sykehuset og forberedt meg til fødsel. Tiden gikk fort og så var tiden inne for å dra til sykehuset. Det var veldig skummelt ettersom jeg måtte gå inn alene pga koronaen. Jeg ble heldigvis møtt av mange hyggelige mennesker som jobbet der. De viste meg rommet som jeg skulle bo på etter jeg hadde født. Jeg hadde på følelsen at det ble en stund til jeg skulle føde, så jeg begynte å pakke litt ut. Jeg fant frem at jeg trengte til fødselen og jeg følte meg relativ klar.
Det startet rolig men litt smerter i bekkenet. Jeg skulle jo føde alene og i starten så var jeg alene, men med en gang ting skjedde for fult så hadde jeg en eller flere sykepleiere tilstede hele natta. Jeg fikk stadig mer og mer vondt så jeg spurte om jeg kunne få smertelindring. De ga meg litt info om hvordan jeg skulle puste i lystgassen før jeg fikk lystgass. Lystgassen fungerte en god periode, men smertene ble mer og mer intens så jeg fikk litt morfin. Dessverre så merket jeg ikke ikke ne til morfinen, så jordmor ringte etter en lege som kunne sette en epidural. Etter jeg fikk epidurale så kjente jeg ingen ting, så jeg klarte å sove litt før jeg skulle gå inn i siste del av fødselen. Når jeg våknet så gikk det bare noen minutter til jeg kunne presse. Det gikk fort og jeg presset ikke så lenge før min nydelige datter kom. Når jeg fikk henne på brystet første gangen så føltes det ut som tiden stoppet. Det var så fint å endelig få møte min lille jente som jeg hadde ventet på.
Vi ble flyttet inn på egen rom hvor jeg endelig kunne få slappe av sammen med Leah. Jeg var fort oppe på beina etter fødselen og gledet meg bare til å komme hjem. Tiden på sykehuset gikk fint med det beste var å kunne komme hjem, og lage en ny hverdag sammen med den lille jenta mi.
Dette bildet ble tatt etter første biltur fra sykehuset.